Om fyret


Ytre Møkkalassets Fyr

1885-1945

Ytre Møkkalasset Fyr ble reist etter initiativ fra Tverdalsøens Sjømandsforening som et innseilingsfyr til Kilsund og Oksefjorden. Kostnadsoverslaget ble utarbeidet i 1885 og bevilgning til fyret ble gitt av Stortinget på budsjettet for terminen 1887/1888. Fyret het ikke Ytre Møkkalasset fra opprettelsen av; det er bekreftet i gamle fyrlister og i overleveringsdokumentet fra Fyrvesenet til den første fyrvokteren i 1888. Opprinnelig navn var Tvedestrand fyr.

Tårnet ble støpt ved Marinens mek. Verksteder, Carljohans Verft, Horten, og den 15.september 1888 ble lyset tent for første gang. Ved opprettelsen i 1888 ble det i tillegg til den lille leiligheten i fyrtårnet bygd en bolig og et uthus av tre i Brårvika, ca 1,5 km fra fyret. Roingen frem og tilbake var tungvind for fyrbetjeningen. Ved dårlig vær og vinterstid kunne oppholdene ute på fyret bli svært lange for fyrvokteren. Prammene ble trukket opp på ruller.Selve tårnet er 15 meter høyt og utført i støpejern. Jerntårnets høyde består av seks støpejernsringer, der hver ring er to” tykk.  Tårnet står på en 3 meter høy og ca to meter tykk (!) sokkel av naturstein, hvor noen ble brutt ute på skjæret der fyret står. Fyret er det første støpejernstårnet i Aust-Agder fylke. 

Fyret var fra starten drevet av en oljebrenner med parafin. Fyrlyset ble forsterket med et 5. ordens fast linseapparat. Lyskarakteren ble lagd av en rotør som roterte ved hjelp av lodder som måtte trekkes opp tre ganger hver natt!

I kjelleren i steinsokkelen var det et lite rom (oljebod) for oppbevaring av oljefat. I tillegg var det her en liten ferskvannstank sprengt ned i skjæret som samlet opp regnvann fra tårnets takrenner! I 1. etasje var det et lite kjøkken, 2. etasje: oppholdsrom/vaktrom for fyrvokteren. 3. etasje inneholdt rom for fyrassistenten. Assistenten tjenestegjorde fra 1.8 – 1.6.

Fra fyrets opprettelse ble fyrvokters pram i dårlig vær heist opp langs tårnveggen ved hjelp av blokk og taljer. Arrangementet var festet i tårngalleriet. I 1923 ble det hvite beltet på tårnet malt på for å være bedre synlig som dagmerke og i 1933 ble et vaktrom påbygd på tårngalleriet. På 1930 tallet ble det bygd en betongplatting ved inngangen med en liten kran. Med denne heiste man opp oljefat og prammen på plattingen ved dårlig vær.

I april 1945 ble fyret skutt i brann av allierte fly. Vaktrommet og lyktehuset ble skadet under dette angrepet. Det er i ettertid gjort undersøkelser for å finne et svar på hvorfor fyret ble bombet, men så vidt vites er det ingen som til dags dato har kommet til bunns i dette mysteriet. Fyret var slukket under hele krigen.

Fyrvokterne (ikke fyrassistentene):

  • Kristian M. Eltvedt:      1888 – 1893
  • Ingvar Barth:                 1893 – 1907
  • Michael H. Westgaard: 1907 – 1908
  • Jørgen Wrolsen:            1908 – 1914
  • Brede M. Olsen:            1914 – 1919
  • Ole J. Olsen:                  1919 – 1940
  • Trygve Johansen:          1940 – 1946
Etter 1946: kun tilsynsmann.

I 1939 ble tittelen ”fyrvokter” endret til ”fyrmester”. 

1946-d.d.

I 1946 ble fyret reparert, automatisert og avfolket, og det har siden stått tomt. Etter avbemanningen ble vaktrommet fjernet og det ble montert snøskjerm på rekkverket på tårngalleriet. Denne ble fjernet på midten av 1980-tallet. Fyret ble endret til drift av en Dalénbrenner (glødehette) med acetylengass. Denne type energikilde klarte seg meget lenger uten tilsyn enn parafinen.  Samtidig ble bygningene og eiendommen i Brårvika solgt til privat kjøper. Fra 1946 var fyrlyset skjermet med 5 sektorer: 1 hvit, 2 røde, 2 grønne og lyskarakteren var to lynblink hvert 10. sekund. Fyret ble forsterket med et 4. ordens fast linseapparat under ombyggingen (diameter 0,5 m).

I august 1986 ble Ytre Møkkalasset fyr nedlagt. Kystverket mente fyret ble overflødig da Kilsund fyrlykt ble forsterket. Ikke lenge etter nedleggelsen ble det gjort et innbrudd i fyret og linseapparatet ble stjålet og dumpet i sjøen ved landinga. Et prismeglass har kommet til rette igjen.

I 1988 ble det gjort en stor vedlikeholdsjobb da tårnet ble sandblåst og malt utvendig, Dette er foreløpig det siste vedlikeholdet som er utført på fyret. Samtidig ble vindfanget og pipa fjernet.

 

Situasjonen i dag

Fyret er i dag Statens eiendom og forvaltes av Kystverket. Det fungerer som dagmerke, og både fyrets interiør og eksteriør samt området rundt fyrstasjonen er fredet etter lov om kulturminner.

Ytre Møkkalasset Fyr har i alle år vært et kjennemerke som folk i Flosta har følt sterkt tilknytning til, og som alle har et forhold til. Mange bruker fyret som logo, deriblant FMF, og det er et yndet motiv både for fotografer og malere. De siste tiårene har det vært lite aktivitet på fyret. Noe vedlikehold er blitt gjort, men vind og sjø setter sine spor både på tårn, fundament og trapper. Før eller senere vil naturen kreve sitt dersom ikke vedlikeholdet klarer å holde tritt med slitasjen.

Navnet

Også navnet – Møkkalasset – gjør fyret litt ekstra spesielt. Navnet kommer fra skjæret fyret står på, og det finnes flere forklaringer på hvordan dette navnet er blitt til:
  • Den kanskje best kjente forklaringen stammer fra sagnet om bonden fra Borøya som skulle over isen til Tromøya med et lass med møkk trukket av to hester. Denne turen ble ganske dramatisk da havisen sprakk opp under ekvipasjen og sleden med møkka gikk ned ved skjæret som deretter ble hetende Møkkalasset. Bonden selv drev på et isflak og druknet ved skjæret som i dager heter ”Bonden”, kusken druknet ute ved Målen og sjømerket der ute bærer i dag hans navn (Per Larssen) mens bondens skinnfell drev i land på stedet på Flosterøya som er kjent som Skinnfelltangen. Da sleden gikk i sjøen fikk bonden og kusken kuttet løs hestene, men disse druknet etter hvert ved en grunne som nå heter Rosbåen. (Ros er et gammelt ord for hest.)
  • Navnets opphav – Teori II: ”Mø” (gammelnorsk for ungjente) og ”kalas” (gammelt navn for fint selskap). Trolig at ungjenter har hatt kalas her ute. (”Festmø”: ungjente som skulle gifte seg.) Kanskje det var gifteklare ungjenter her i gamle dager?
    Teorien stod i Dagbladet på 1980-tallet!
  • En noe mer prosaisk forklaring på navnet er at på avstand vil formen og fargen på skjæret kunne se ut som et lass med møkk som stikker opp av sjøen.

I Fyrlista for 1890 og 1897 er det offisielle navnet på fyret, Ytre Møkkalasset. Det betyr at dette har vært fyrets offisielle navn fra starten i 1888. ”Tvedestrand fyr” har derfor kun vært en lokal variant/navnbruk av fyret.

Møkkalasset på Google Maps

Vis større kart
Kilder:
”Norsk Fyrliste 1984” – Kystverket.
”Norges Fyr” (Bjørkhaug/Poulsson, Grøndahl 1986/1987).
Intervju med Karl B. Olsen (ligger tilgjengelig som lydklipp på mokkalasset.no)
Reidar Johansen
Kopibøkene i Fyrvesenets arkiv (Riksarkivet)  1887-88
Private og offentlige bilder av fyret.